Musikken er bestilt fra Terje Rypdal av fiolinisten Birgitte Stærnes, og er utført med åpenbar inspirasjon. De to musikkstykkene er utviklet som en kontrast til hverandre, det første med Iver Kleive på keyboard og piano, det andre supplert med Bjørn Rabben på perkusjon. En mektig melankoli klinger gjennom «Sonata op.73», framført på fiolin med en slags behersket villskap. Klanger av desperasjon ligger gjemt i spillets detaljer, mens samklangen mellom piano/keyboard og fiolin skaper en melodiøsitet som higer mot et harmonisk skjønnhetsideal. Mer voldsomt, men fortsatt melodiøst, er uttrykket i «Nimbus op.76», med kirkeorgelets vanvittige brus og perkusjonens dunder som et perfekt bakteppe for den mørke fiolinklangen. Musikken kommer fra ingensteds og forsvinner, som Rypdal skriver, inn i den samme stillheten.