Viser, czardas, argentinsk tango og litt opera ble servert oss på sølvfat. Stallens lille og intime lokale var perfekt til det lille ensemblet som gjestet byen denne kvelden. Lars Klevstrand er, som de flestevet, en dyktig trubadur og en verbal ordkunstner. Han leker med ord og ordspill sa det er en fryd. Derfor er han utmerket som konferansier. Det blir aldri kjedelig når denne mannen er på plass på en scene. Hans stemme er stor, kraftig og varm, og han har evner som strekker seg langt utenfor visegenren. – Gitaren erhans trofaste følgesvenn på reisen i musikkens verden, og vi er vant til hans fine gitarakkompagnement til visene han framfører. A Corda er en duo som består av ekteparet Birgitte Stærnes (fiolin) og Martin Haug (gitar og lutt). For undertegnede var dette ukjente musikere. Det ble klart fra farste stund at dette er folk som er et utmerket supplement til Klevstrands kunstneriske virke- og som egen duo. De er dyktige! Musikerne ga oss et meget samspilt og nydelig inntrykk. Viser, czardas, argentinsk tango oglitt opera ble servert! oss på sølvfat. «Vår herres klinkekule» av Erik Bye og Finn Ludt er en elsket vise, Man forbinder den naturligvis med Erik Bye og hans framførelse av sangen. Hvis noen skulle tvile, Lars Klevstrand synger den like fint. Det er alltid så berikende a oppleve at også andre kunstnere kan gi like gode og vakre tolkninger av sanger/musikk man i utgangspunktet utelukkende tenker på i forhold til helt spesielle utøvere. Man kan i stor grad si det samme om Carl Michael Bellmann og hans viser, og egentlig også Evert Taube sine. Når man hører disse kunstverkene, satenker man på spesielle kunstnere. Så viser det seg at andre tolker dem like fint. Når Klevstrand synger, resiterer og deklamerer med sin herlige stemme fra «Fredmanns epistler» av Bellmann så er det virkelig med bravur og helt til a fryse på ryggen av. – Evert Taube var en kunstner hvis sanger Klevstrand ventetlenge med far han begynte å framføre, i respekt for andre som hadde sunget Taube tidligere med stor suksess. Hans tolkninger levner ingen tvil om at han også er rette mann til å synge disse sangene.Staernes og Haug gjorde, som tidligere nevnt, en nydelig jobb. De spilte blant annet tango av tangomester Astor Piazolla. Fiolinistens følsomme og drømmende melodifaring og ektemannens nydelige og elegant tilpassede akkompagnement gaoss bilder av latinamerikansk lidenskap og temperament. – Den danske komponisten Niels W. Gade var også representert i samspillet. Igjen viste de seg som en komplett liten besetning om fungerte strålende. Poeten Ase- Marie Nesse har skrevet diktet «1981 Vintere. Klevstrand har laget musikk til dette.Dette vare og inderlig vakre lille diktet med den nydelig tilpassede melodien var etter undertegnedes oppfatning noe av det fineste som ble presentert for oss denne kvelden. Dette er et dikt til minne om foreldrene til dikteren. Savnet etter våre egne kunne nok bli sterkt og påtrengende hos noen og enhver. -Bravurnummeret denne kvelden var den magiske opera-imitasjonenvi fikk avslutningsvis. Sekvensen fra «Barberen i Sevilla», udødeliggjort av Rolf Just Nilseni sin tid, tok kaka. Praktfullt! «Så skimrande var aldrig havet» og «Nocturne» var ekstranummeme denne kvelden preget av alvor, skjemt, latter og moro. – Akustisk musikk går forhapentligvis aldri av moten.